Vi bombarderes med anslagsvis 3.000 reklameinntrykk hver dag. Dette gjør noe med oss og dette fyller oss med både informasjon og påvirkning som påvirker oss både merkbart men også ubevisst. Når vi fylles av så mye så må også konklusjonen vår være at mange av de tanker og holdninger vi har, i stor grad ikke er tanker vi selv har tenkt: Alt inne i vårt hode er ikke bare våre egenproduserte tanker. Noen kaller dette sosialisering.
Refleksjon:
- Når du ser deg selv i speilet – ser ting annerledes ut der enn hva du kjenner inni deg? (Det kan være alt fra alder, klær, levd liv, tro)
- Kan det som er utenpå (ikke bare utseende) hindre det som er inni deg?
- Kan det som er utenpå (ikke bare utseende) fremheve det som er inni deg?
Fortellingen om Josef (1. Mosebok kap 37 – 47 [minus kap. 38]) kan lære oss noe om «et indre liv».
Vi kan trekke frem noen forhold Josef opplevde:
- Brødrene likte ham ikke og sørget for å selge ham som slave (1. Mos. 37: 25-28)
- Josef ble solgt som slave i Egypt (1. Mos. 39: 1)
- Han ble beskyldt for å ville forføre Faraos kone (1. Mos. 39: 6-23)
I løpet av disse situasjonene utsettes Josef for brødres svik, nedverdigelse, falske beskyldninger, løgn, urett og overgrep. Brødrene solgte sin egen bror, blindet av sin egen misunnelse og sitt eget hat mot Josef. Slavedriverne reduserte slavene til bare å være arbeidsredskap. Faraos kone og vakter gav ikke Josef mulighet til å forsvare seg, men overkjørte ham totalt. Fortellingen om Josef er en fortelling om en mann som i sannhet utsettes for mye vondt.
Det bemerkelsesverdige er likevel: det ser ikke ut til at Josef «mister seg selv». Han ser ut til å ha en bevissthet omkring sin egenverdi. Han hadde nok helt sikkert mange dårlige dager hvor troen ikke var særlig tilstede. Men en bevissthet ser ut til å holde Josef oppe.
Det som holdt ham oppe er at Josef har tørt å dedikere seg selv til sin Gud. Han trodde at Gud ville ham det beste, selv om han ikke alltid forstod alt som skjedde. Denne bevisstheten var nok ofte det eneste Josef hadde tilbake – det eneste som ingen kunne ta fra ham. Det vil si: omstendigheter og mennesker rundt Josef var ikke så veldig positive til hvem Josef var og en kan si at om det ikke alt var ondskap som ble rettet mot Josef fikk han deres likegyldighet i stort monn.
Josef kunne ha lagt seg flat for at han ikke var verdifull nok å være bror, ikke betydningsfull nok til å være annet enn en slave man bare kunne selge, og en mann som bare kunne kastes i fengsel når det passet andre. Josef kunne ha sagt at: Ok, alt dere sier er sikkert riktig... jeg er ikke verdt noe.
På samme måte som 3.000 reklameinntrykk bombarderer oss og bryter seg inn i våre liv hver dag, på samme måte, som Josef, har vi utfordringen om at omverdenen hele tiden forsøker å definere hvem vi er og hva vi er verdt.
Det intressante med Josef er:
- Han nektet å tro på og bøye seg for det speilbildet som andre sa om ham og hva de så ham som
- Han hadde en forståelse av at han var mer enn hva andre sa han var
- Han hadde en vilje til å forstå og anerkjenne hvem han selv var på innsiden
Og Gud var den som fortalte ham det. Det refereres stadig til «Men Herren var med Josef...». Herren var med Josef hele veien, men det er essensiellt å forstå at Josef også selv valgte å la denne Guds velsignelse prege ham og fylle ham.
Refleksjon:
- Hvordan utfordrer fortellingen om Josef ditt liv?
- Kjenner du igjen «kampen» om hvem som kan og skal fylle livet ditt og hvem du lar ha retten til å definere hvem du er?
- Hvordan opplever du utsagnet om at «Herren er med deg...». Og hvilke konsekvenser har det for både hvordan du opplever ditt eget liv – og hvordan du lever ditt liv?
Josef hadde to valg:
- La brødrene, slaveselgere og falske beskyldere «få rett»
- La Gud fortelle ham og fylle ham med kjærlighet og rett, gudgitt identitet
Det var neppe lett hver dag, men Josef lot Gud fortelle ham hva og hvem han var et bilde av . Ikke bare et bilde utenpå, men inni seg. Og så levde han ganske uredd inside-out.
1. Mosebok 1: 26 – 27 forteller om skapelsen. Mennesket er mer enn dyr og planter. Mennesket er bildet av Gud. Det gir hvert enkelt menneske en verdighet som er u-utgunnelig stor. (Som kontrast kan man du lese Salme 106: 19-20 hvor mennesket nettopp begynner å tulle med hva som betyr mer enn hva. Er en kalv i gull mer å tilbe enn menneskeverdigheten? Og: hvor kommer menneskeverdigheten fra?)
Ordspråkene 4: 23 sier: «Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det».
I hjertet sitter også både bevissthet og verdigheten. Med mindre bevissthet og verdighet bare er en intelektuell ting, da. Noen kunne driste seg til å mene det. Eller så kunne verdighet og bevissthet være slik man ble oppfattet av omverden – og noe som altså ble en definisjonssak fra omverdenen og ikke noe som ligger inne i hvert enkelt menneske. Dette er en stor utfordring, fordi det er en svært utbredt tankegang.
Galaterne 5: 1 sier: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge under trelldommens åk.»
Advarsel mot å legge seg under menneskebud finner vi også en god beskrivelse av i Kolosserne 2: 16-23.
Alt her handler om at friheten Gud vil gi er frihet fra slike menneskebud og tilgjorte moralske regler og læresetninger. Og da er det viktig at vi sjekker i Bibelen som er den boken vi er gitt for å finne ut av hvem Gud er og å kunne kjenne Gud. Hvis man som kristen har tatt imot Guds frihet fra menneskebud (kan godt kalles frelse: frihet fra...) hvorfor skulle man igjen lage mange «kristne regler» og bud?
Jesus sier noe om dette i sitt særegne ordlag i bl.a Matteus 15: 1-20 og Matteus 22: 34-40.
Vi ser at det er Guds «standard» som teller – ikke «menneske-standard».
En annen utfordring for en som leser Bibelen er at det som er «formaninger» (sterke anbefalinger) leses og forstås som «fordømmelser». Som for eksempel hvis du leser Efeserne kap. 4: 1 til og med kap 5:2 så blir mye godt budskap borte for oss om vi leser det som fordømmende ord.
Det hele handler om å ha Gud som forbilde og ikke legge seg under mennesklige skikker og regler, men å finne ut hva Guds frihet fra menneskebud og regler kan utfordre oss til å gjøre. Like dårlig som religiøse bud og regler som sier at du må sånn og slik for å glede Gud, like dårlige er menneskeskikker og -bud som sier at du må sånn og slik for å være politisk korrekt eller kul. Gud ønsker verken «religiøs standard» eller «menneskeskikk standard». Gud ønsker at hver enkelt skal finne sitt bilde av Gud i seg. For det finnes i alle.
Vi er skapt i Guds bilde. I Guds kvalitet – ikke utseende. Da kommer også en viktig definisjon inn i bildet: «synd». I denne rekken vi nå har fulgt ser vi at:
«synd» er når vår gudgitte likhet blir borte fordi vi velger å fylle oss med omverdenens defineringer og selværklærte sannhetsmakeri. «Synd» er når våre idealer flyttes til et annet sted enn hva Gud sier om hvem vi hver enkelt er. «Synd» er når vi glemmer hvem vi er og vår verdi – den verdi vi har i frihet gitt fra Gud.
Jakob 1: 23-25 sier: «For den som hører Ordet uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil: Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, han blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Han skal være lykkelig i sin gjerning.»
Refleksjon:
- Fungerer forståelsen av at «frelse» handler om en Gudgitt frihet og at «synd» er å la menneskebud og regler få definere vår verdi?
- Er du enig eller uenig i at menneskebud ikke bare er kristen-religiøse etiske- og morallover? I tilfelle hvilke menneskebud kan du avdekke at stilles mot deg i din hverdag?
- Noen menneskebud handler om sosialiserings- og samfunnslover. Hvis vi tar utgangspunkt i at dette er gode bud, normer og lover, hvilke «menneskebud, -normer og -lover» er av det mindre gode?
- Hvordan opplever du «Guds frihet» og hva er «Guds fullkomne lov» (Jakob 1: 25)?
- Hva gjør at den frihet vi er gitt av Gud eventuellt er vanskelig å «leve ut»?
Innlegg
