Saddam er henrettet... en skam for menneskeheten!

Vi skriver søndag 31 januar - og nyheten har nådd de fleste av verdens hjørner: Saddam Hussein er død - tyrannen har endelig fått sin hevn.
Tilbake står vi i et vakuum - tyrannen er død ...og jeg tilater meg å spørre: å så da?

Henrettelse er under enhver situasjon en bestialsk ting som ikke har noe som helst med rettferdighet å gjøre. Bare ureflekterte barbarer og selverklærte guder kan hevde noe annet.

Vel har mange mennesker lidd under et vanskjøtet styre av denne tyrannen. Javisst har han mange liv på samvittigheten. Men det er da vitterlig ikke en hevn over Saddams liv å ta hans liv. Ikke er det spesiellt skremmende for andre verdens-tyranner at et tyrann blir tatt "rettferidig" av dage - etter en "rettferdig dom" avgitt av verdenssamfunnet.

Jeg vil ære alle de mennesker som har mistet sitt liv som følge av Saddams styre. Han brakte stor skam over seg selv, sitt navn, sin familie og sitt land ved å gjøre dette. Om det er ingen tvil.

Men hvilket menneske - overhode - kan sette seg i en "rettferdig domstol" og dømme et annet menneskets liv til ikke lengere å gjelde? Henrettelse er av det onde og den som mener å "rettferdig" dømme et annet menneske til ikke lengere å være verdt noe, eller i beste fall gi et døds-støt som følge av hevn, kan kun gjøres av et eller flere mennesker som gjør seg selv skyldig i samme udåd som den som dømmes har gjort.

Å dømme noen andre er å redusere sitt eget liv til heller å ikke være verdt noe. Liv kan altså gi og tas... og som krone på det hele: ved en "rettferdig dom"!?!

Jeg vil på det sterkeste beklage denne udåd som er gjort! Menneskeheten gjør seg skyldig i nok en stor synd. Skammelig!

Jammen må vi velge våre ledere med omhu! Hva som lengere er en rettferdig domstol kommer jeg i sterk tvil om. Jeg sørger.

Engler og nisser i snøen

Julen er magisk. Det kan man si. Jeg fremholder stadig følgende: Jula har blitt allemannseie - og alle vil eie jula. Det er nisser, gaver, kjøpesenter, julegrøt og grønnsåpelukt om hverandre. Jula blir en julegrøt - grøtet med alle sin mening om hva jul er.

Jeg har en klar tanke: jula tilhører hvem som helst - gjerne for meg. Men når det blir en kjempemix med nisser og engler - ja, da har du en jul slik det er blitt - men som jeg personlig er litt skeptisk til. Jeg har ikke så mye imot nisser. Jeg synes bare det er litt pussig at denne rødkledde tjommyen skal bli selve ikonet på jula...

Jeg er faktisk litt stridslysten på at, i allefall jeg selv som kristen, skal kjempe litt for å holde på hva jula egentlig er. Altså ikke nødvendigvis presse noen "kristen jul" på noen - men: HALLO! Hva er jula om du ikke enten feirer Jesu Kristi fødsel eller feirer at sola har snudd? Jeg vet det hører floskel ut: men rett svar er: en kjøpefest som er i ferd med å gå av hengslene!

Hvert år er det salgsrekorder. Nye salgsrekorder. Hvert år!?!
Jeg har en jobb hvor jeg blant annet er heldig å får snakket med folk som er veldig nye i Norge. Mange kommer fra land hvor livsstandarden er dramatisk mye enklere enn her... Hvis du ser for deg kjøpesenterene - eller handlemønstrene til en gjennomsnittlig nordboer (unisex for nordmann eller nordkvinne) - hvordan tror du det fortoner seg for to øyne som nettopp kommer fra en annen kant av verden?

Tror det nærmeste synonymet er "sirkus".

I dette spriket finner jeg meg selv. I en dragning mellom denne "må-ha-til-jul"-hypen (for enkelthets skyld: nissland) og "julen-er-faktisk-litt-magisk-også"-opplevelsen (engler over Bethlehem). Det er det markedsbevisste jaget versus det hellige og uforklarlige.

Mulig det er alderen - men julen i Norge begynner å fortone seg som mer og mer usmakelig for meg. Og jeg ønsker ikke å bli oppfattet som surmaget av den grunn. Det er bare at julen hos oss blir mer og mer et uttrykk for hvor ujevn fordeling det er i verden.
...jeg er bare usikker på hvor lenge jeg vil være med på det - og om jeg er villig til å betale "prisen" det vil koste.

Greit at jeg ikke kan stoppe samfunnets grøting. Men, jaggu: jeg VET at jeg kan være med å skape en forskjell. Må bare finne ut om jeg vil, først.

I mellomtiden får nisser og engler ligge og smårote i snøen... det absolutte bildet på mixen som gjør at "alle" kan eie jula. Håper bare de ikke får barn...

...det holder med det ene barnet vi allerede feirer til jul.

Røkelsens betydning i en meta-kognitiv kontekst

For under et døgn siden tok jeg del en i morsom samtale. Jeg lovte å ta opp tråden her... Hva er egentlig røkelsens betydning? Og i en metakognitiv konektst: hva betyr røkelse i en kristen sammenheng? Jeg wrapper det ned til en enkel problemstilling...
Problemstillingen er altså: hva betyr røkelse i en kristen sammenheng?

(Og beklager: temaet tok meg litt – så det ble litt mer seriøst enn planlagt. Sorry!)

Røkelse er for det første et velkjent tema fra nesten all religiøs utøvelse. Fra tidlige tider har spåkoner, trollmenn og ”sannmenn” både tent røkelse for guddommer eller selv ruset seg på røyken for å få innsikt i det guddommelige – slik at et budskap eventuelt kunne deles.

Men for mange kristne vil dette kanskje høres vel primitivt ut. For mange andre enn kristne, for den del. Ikke at rusing er et ukjent fenomen – men heller at det i det hele kan komme noe godt ut av det. Enda mindre noe fornuftig. Tipper ”fri-hasj-til-alle” er uenig med meg – men det får være en annen diskusjon.

Man skal ikke langt inn i Bibelen for å finne de første tegn til velduft... I 2 Mosebok kapittel 30: 1 - 10 er det beskrivelse av det røkelsesalteret som folket i ørkenen skulle lage. Man var altså på 40 års vandring i ørkenen – og røkelsesalteret ble instruert laget. Senere i samme kapittel er det instruksjon om hvordan lage salvingsolje (2 Moesebok 30: 22 – 33) og deretter røkelse (versene 34 – 38).

Innholdet i røkelse skal være: balsam, myrraolje, harpiks som lukter skarpt (ofte er dette harpiks fra lavtvoksende kamfertrær) og ren virak. Det skal være like mye av hvert.
Både røkelsen og salven har en misjon: å lukte godt – til ære for Gud, men også for å understreke for mennesker graden av hellighet på noe. Logikk: det som er salvet er helliget for Gud – og det behandles annerledes enn vanlige ting.

Dette kan nesten sidestilles med den rådyre bilshampoen med ditto voks og andre smørerier som man er villig til å ha på bilen sin om man har en rød Mustang, Porche, Ferrari eller lignende. Eller hvor mye er det for en dyr etterbarberingsvann / parfyme?
Vellukt er fint – det er vi alle enige om. Og røkelse er altså noe som gjør noe hellig.

Kunne sagt mye mer om dette, men vi må videre. Hva er så motstykket til velduften som blant annet røkelsen gir? En av Bibelens profeter svarer godt på dette. Jesaja 3: 24 kan siteres: Da skal det bli stank i stedenfor vellukt [...].
Motstykket til vellukt er stank. Ingen overraskelse, kanskje.

Poenget er at vellukt er tegn på hellighet eller snarere en rensesle av luften eller området – slik at det er klargjort og innviet for at en guddom kan komme. Nå snakker jeg spesiellt om røkelsens funksjon slik vi finner i Moesbøkene, men også grunnen til at vi ser røkelse blir brukt i for eksempel ortodokse kirker.
Røkelse er rett og slett ”helliggjørelse” av present tid og sted.

Vi får lete litt i Det nye testamentet også, da. Hva finner vi der? 2 Korinterbrev 2: 15 – 16: For vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: for dem som går fortapt, en duft av død til død, for dem som blir frelst, en duft av liv til liv.

Paulus snakker her om røkelsens funksjon – og hvordan den fungerer – men i dette tilfelle som et bilde på hvordan vitnesbyrdet om levd liv funker. Kort sagt: Smoke your own shit. Eller nærere: Lev et ærlig liv og ta hensyn til de ringvirkninger ditt liv gir. Hvis jeg lever ærlig og oppriktig blir ringvirkningenen av mitt liv gode: som en vellukt. I motsatt fall hykler jeg: livet etterlater en dårlig lukt.

I Efeserne finner vi dette (Ef. 5: 2): Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud.
Her er det vellukt og ikke røkelse som er poenget. Igjen finner vi vellukt som et uttrykk for å leve slik at det ikke lukter vondt. Og; nei, jeg snakker ikke om at trening og svettelukt er dårlig. Det som menes er konsekvensene av hva jeg gjør skal være gode.

Har jeg svart på problemstillingen mitt enda? Nei. Vel, her kommer det.
Røkelse kan både ha dype religiøse funksjoner med forståelsen av at man faktisk innvier tid og sted for at Guds Ånd skal kunne være tilstede, eller det kan ha en mer ”sanse-funkjon” og en re-minder om at velduft er tegn på renhet i stedet for råttenskap.

Jeg bruker gjerne røkelse både i samlinger (som gudstjeneste) og hjemme. Særlig i jula. Slik lukt kan brukes til å fjerne annen dårlig lukt – eller faktisk være en sanse-opplevelse som fungerer som en huskelapp på at jeg har innviet mitt liv – og at råttenskap i mitt liv er noe jeg har og kan gi til Jesus hver dag.
Røkelse kan for meg være en re-minder om at mitt liv ikke er perfekt, men at jeg stadig kan få jobbe med issues vel vitende om at Gud ikke vil forkaste noen.

...som kirke er vår tidst mest brukte røkelse uansett den uimotståelige lukten av nykokt kaffe... En røkelse som er til behag for både Gud og mennesker.

Alle feirer jul, men ingen er enig om hvorfor

Den svenske rapperen Timbuktu (Jason Michael Robinson Diakité) rapper blant annet: “Alla vill till himmelen, men ingen vill dö”. Det er samme logikk vi finner i denne søte juletid: Alle vil feire jul, men ingen vet hvorfor.
Det vil si: det finnes nok likevel mange meninger om akkurat dét, da.

Denne tiden av året snur solen – dagen blir lengere igjen. På samme måte som vi har den lengste dagen med årets korteste natt (ja, Sangthansaften 23 juni hvert år) har vi årets lengste natt (som er 22 desember – og kalles Vintersolverv).
Slike ting er verdt en fest. Og fest har det vært opp gjennom tider.

Når så kirken ble gjort til den bærende leverandør av virkelighetsoppfatning i Norge fra 800-tallet og oppover (les feks. http://www.kirken.no/?event=doLink&nodeID=5263) ble, for å gjøre en rask summering, de tidligere fester og datoer byttet ut med høytider som var (og er) viktige innen den kristne tro. Feiringer som betyr noe bør jo ha en frekvens – ellers er det jo ikke noe feiring. Jeg vet jeg går fort fram her, men poenget mitt er å komme frem til at julehøytiden ble plassert der vi finner den i dag: 24 desember – som erstatning for noen andre viktige fester.

So far, so good, som det heter. Kirken har siden hatt sitt virke, og selvfølgelig er julens budskap – altså selve innholdet – vært viktig for kristen lære. Noe annet ville forøvrig være rart – siden vi snakker om Guds komme til jorden i en menneskekropp. I kirken finner vi nok at påsken – og Guds gjerning og frelse der har hatt definitivt større fokus. Kanskje med rette.

Så til mitt hovedanliggende: Julen har mistet sitt innhold i Norge. Julen slik den sees med øyne til et menneske som har troen på Jesus Kristus som nøkkelen til å forstå hvem Gud egentlig er.

I dag vil jeg konstatere at jul handler om familie, fellesskap, nestekjærlighet, giverglede, overflod, kontraster, rekordstore omsetningstall, gavekjøp på kredittkort, dårlig samvittighet, travelhet for å rekke alt, høyt alkoholkonsum, ensomhet og en høytid som må fortone seg som totalt uforståelig for mennesker som kommer fra fattige land omkring i verden – til et Norge (og vesten) som nærmest ligner et sirkus en kort måned.

Poenget mitt er ikke å henge ut jula eller alle de som benytter seg av julen som en kjærkommen ferie og tid med familie eller andre viktige ting. Poenget mitt er at både kirke og enhver kristen fort kan finne seg lurt til å miste helt fokus i dette kaoset. For hva er egentlig julens innhold sett med Guds øyne? Altså julens egenlige innhold.

Julen i Norge er igjen en fest som feirer at solen igjen snur – at det blir lengere dager, at våren kommer og at det snart er sommer igjen. Er det noe galt i det? Nix og neisann. Fest er bra.

Men er du kristen vil jeg be deg om to ting:
1. Fest og glede er bra – så fest i vei. Bibelen oppfordrer også til fest – om du synes du trenger bekreftelse fra den kanten: Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at at også dette kommer fra Guds hånd (Forkynneren 2. 24).
Pietistisk nøkternhet er fint, men ha for all del ikke dårlig samvittighet for litt glede og fest.
2. Tenk over innholdet i den høytiden du tar del i. Er du med å feirer vintersolverv eller tar du imot julehøytiden som en kjærkommen tid for å reflektere over hva du egentlig tror på – og hva innholdet i at Gud ble menneske egentlig betyr? Hvis Gud ble menneske så ble han født i menneskekropp.

Denne menneskekroppen levde et menneskeliv med fokus på den frihet og verdihet Gud gir ethvert menneske – og Jesus viste det. Imens både slaveri (også i Bibelsk tid) og dagens slaveri under kjøpepress og gavedryss til evig vil stå som en skarp kontrast til den frihet som Gud vil gi enhver.

Juleslaveri eller julefred? Ditt valg.

Alle vil feire jul, men ingen er enig i hvorfor.