Alle feirer jul, men ingen er enig om hvorfor

Den svenske rapperen Timbuktu (Jason Michael Robinson Diakité) rapper blant annet: “Alla vill till himmelen, men ingen vill dö”. Det er samme logikk vi finner i denne søte juletid: Alle vil feire jul, men ingen vet hvorfor.
Det vil si: det finnes nok likevel mange meninger om akkurat dét, da.

Denne tiden av året snur solen – dagen blir lengere igjen. På samme måte som vi har den lengste dagen med årets korteste natt (ja, Sangthansaften 23 juni hvert år) har vi årets lengste natt (som er 22 desember – og kalles Vintersolverv).
Slike ting er verdt en fest. Og fest har det vært opp gjennom tider.

Når så kirken ble gjort til den bærende leverandør av virkelighetsoppfatning i Norge fra 800-tallet og oppover (les feks. http://www.kirken.no/?event=doLink&nodeID=5263) ble, for å gjøre en rask summering, de tidligere fester og datoer byttet ut med høytider som var (og er) viktige innen den kristne tro. Feiringer som betyr noe bør jo ha en frekvens – ellers er det jo ikke noe feiring. Jeg vet jeg går fort fram her, men poenget mitt er å komme frem til at julehøytiden ble plassert der vi finner den i dag: 24 desember – som erstatning for noen andre viktige fester.

So far, so good, som det heter. Kirken har siden hatt sitt virke, og selvfølgelig er julens budskap – altså selve innholdet – vært viktig for kristen lære. Noe annet ville forøvrig være rart – siden vi snakker om Guds komme til jorden i en menneskekropp. I kirken finner vi nok at påsken – og Guds gjerning og frelse der har hatt definitivt større fokus. Kanskje med rette.

Så til mitt hovedanliggende: Julen har mistet sitt innhold i Norge. Julen slik den sees med øyne til et menneske som har troen på Jesus Kristus som nøkkelen til å forstå hvem Gud egentlig er.

I dag vil jeg konstatere at jul handler om familie, fellesskap, nestekjærlighet, giverglede, overflod, kontraster, rekordstore omsetningstall, gavekjøp på kredittkort, dårlig samvittighet, travelhet for å rekke alt, høyt alkoholkonsum, ensomhet og en høytid som må fortone seg som totalt uforståelig for mennesker som kommer fra fattige land omkring i verden – til et Norge (og vesten) som nærmest ligner et sirkus en kort måned.

Poenget mitt er ikke å henge ut jula eller alle de som benytter seg av julen som en kjærkommen ferie og tid med familie eller andre viktige ting. Poenget mitt er at både kirke og enhver kristen fort kan finne seg lurt til å miste helt fokus i dette kaoset. For hva er egentlig julens innhold sett med Guds øyne? Altså julens egenlige innhold.

Julen i Norge er igjen en fest som feirer at solen igjen snur – at det blir lengere dager, at våren kommer og at det snart er sommer igjen. Er det noe galt i det? Nix og neisann. Fest er bra.

Men er du kristen vil jeg be deg om to ting:
1. Fest og glede er bra – så fest i vei. Bibelen oppfordrer også til fest – om du synes du trenger bekreftelse fra den kanten: Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at at også dette kommer fra Guds hånd (Forkynneren 2. 24).
Pietistisk nøkternhet er fint, men ha for all del ikke dårlig samvittighet for litt glede og fest.
2. Tenk over innholdet i den høytiden du tar del i. Er du med å feirer vintersolverv eller tar du imot julehøytiden som en kjærkommen tid for å reflektere over hva du egentlig tror på – og hva innholdet i at Gud ble menneske egentlig betyr? Hvis Gud ble menneske så ble han født i menneskekropp.

Denne menneskekroppen levde et menneskeliv med fokus på den frihet og verdihet Gud gir ethvert menneske – og Jesus viste det. Imens både slaveri (også i Bibelsk tid) og dagens slaveri under kjøpepress og gavedryss til evig vil stå som en skarp kontrast til den frihet som Gud vil gi enhver.

Juleslaveri eller julefred? Ditt valg.

Alle vil feire jul, men ingen er enig i hvorfor.