Jeg har en sosiolog i magen. Ikke at jeg har spist en, men jeg intresserer meg ganske mye for hva som skjer rundt meg. Da særlig i samfunnet. Ikke på SE & HØR måten... men mer i de lange linjer (Stig ditcher meg og bås-setter meg for å bruke ord som ”meta-kognitiv” osv – men DET er en HELT annen debatt. Se forøvrig på linken til høyre: Stig Melsom blog).
Altså: jeg lar meg trigge av å fundere endel på hvorfor ting er som de er, hvorfor de blir slik – og ikke minst: hva har det å si for fortsettelsen. Sagt på en annen måte: i går, i dag og i morgen.
Gud er i går og i dag den samme. Ja, til evig tid. For å sitere en bestselger. Jepp. Kan ikke være mer enig. MEN; at det finnes bare én måte å være kirke og eller kristen på det nekter jeg for. Joda; la meg si det med en gang; å være en som vil følge Jesus Kristus er pr.def. kristen – så lenge det er Bibelens ord som legges til grunn for lesingen.
Poenget mitt er egentlig denne kultur-greia som vi kaller kristendom.
Lutheranere kan sterkt mistenkes for å være det. Og jammen har jeg lyst til å putte en og annen selv-erklært kristen-konservatist der også.
Men det er denne bås-settingen som er så provoserende, da. Som jeg illustrerer godt ved selv å gjøre.
Max Weber slo et slag for stereotyper for å kunne ha en ”målestav” i sitt analysearbeid. Stereotyper er hva vi møter når vi leser ”Muslimer ditt, og muslimer datt” ...og aller mest har det med bomber eller burka å gjøre.
Tilbake til utgangspunktet mitt: hva driver vi som kirke egentlig på med?
For flere år tilbake var kirken premissleverandør på en total verdensforståelse (metakognitiv, om du vil) – og hadde kunnskapen og monopolet på forståelsen og overleveringen av hvordan verden var skrudd sammen – og man vidreformidlet sin kompetanse på hvordan tekke Gud. Og ikke forglemme kirkeinstitusjonen og styringsmaktene.
Gud har aldri ønsket mennesker inn i institusjoner og rammevilkår laget av mennesker. Gud vil være en del av et hvert menneskes liv. Personlig.
Så kan man kritisere den norske stats kirke for å formalisere religion til å være et stort stats system som folket delvis er en del av. Men det er nå en gang en stats måte å gjøre ting på. Gud er ikke stat. Han er ikke et system.
En kristen er altså ikke en stereotyp. Det vil være rom for store forskjeller. Men en ting har vi alle som en felles ramme; Gud er kjælighet. Men han er mer enn det. Han viser oss også at noe hører innenfor og utenfor av hva man skal forvente av et ærlig Gudsliv som Jesu etterfølger.
Da trenger vi noen lange linjer. Og noen stereotyper. Bibelen og de 10 bud er faktistk ikke sååå på trynet. De er bare forbundet med så mye fordommer.
Innlegg
