Røkelsens betydning i en meta-kognitiv kontekst

For under et døgn siden tok jeg del en i morsom samtale. Jeg lovte å ta opp tråden her... Hva er egentlig røkelsens betydning? Og i en metakognitiv konektst: hva betyr røkelse i en kristen sammenheng? Jeg wrapper det ned til en enkel problemstilling...
Problemstillingen er altså: hva betyr røkelse i en kristen sammenheng?

(Og beklager: temaet tok meg litt – så det ble litt mer seriøst enn planlagt. Sorry!)

Røkelse er for det første et velkjent tema fra nesten all religiøs utøvelse. Fra tidlige tider har spåkoner, trollmenn og ”sannmenn” både tent røkelse for guddommer eller selv ruset seg på røyken for å få innsikt i det guddommelige – slik at et budskap eventuelt kunne deles.

Men for mange kristne vil dette kanskje høres vel primitivt ut. For mange andre enn kristne, for den del. Ikke at rusing er et ukjent fenomen – men heller at det i det hele kan komme noe godt ut av det. Enda mindre noe fornuftig. Tipper ”fri-hasj-til-alle” er uenig med meg – men det får være en annen diskusjon.

Man skal ikke langt inn i Bibelen for å finne de første tegn til velduft... I 2 Mosebok kapittel 30: 1 - 10 er det beskrivelse av det røkelsesalteret som folket i ørkenen skulle lage. Man var altså på 40 års vandring i ørkenen – og røkelsesalteret ble instruert laget. Senere i samme kapittel er det instruksjon om hvordan lage salvingsolje (2 Moesebok 30: 22 – 33) og deretter røkelse (versene 34 – 38).

Innholdet i røkelse skal være: balsam, myrraolje, harpiks som lukter skarpt (ofte er dette harpiks fra lavtvoksende kamfertrær) og ren virak. Det skal være like mye av hvert.
Både røkelsen og salven har en misjon: å lukte godt – til ære for Gud, men også for å understreke for mennesker graden av hellighet på noe. Logikk: det som er salvet er helliget for Gud – og det behandles annerledes enn vanlige ting.

Dette kan nesten sidestilles med den rådyre bilshampoen med ditto voks og andre smørerier som man er villig til å ha på bilen sin om man har en rød Mustang, Porche, Ferrari eller lignende. Eller hvor mye er det for en dyr etterbarberingsvann / parfyme?
Vellukt er fint – det er vi alle enige om. Og røkelse er altså noe som gjør noe hellig.

Kunne sagt mye mer om dette, men vi må videre. Hva er så motstykket til velduften som blant annet røkelsen gir? En av Bibelens profeter svarer godt på dette. Jesaja 3: 24 kan siteres: Da skal det bli stank i stedenfor vellukt [...].
Motstykket til vellukt er stank. Ingen overraskelse, kanskje.

Poenget er at vellukt er tegn på hellighet eller snarere en rensesle av luften eller området – slik at det er klargjort og innviet for at en guddom kan komme. Nå snakker jeg spesiellt om røkelsens funksjon slik vi finner i Moesbøkene, men også grunnen til at vi ser røkelse blir brukt i for eksempel ortodokse kirker.
Røkelse er rett og slett ”helliggjørelse” av present tid og sted.

Vi får lete litt i Det nye testamentet også, da. Hva finner vi der? 2 Korinterbrev 2: 15 – 16: For vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: for dem som går fortapt, en duft av død til død, for dem som blir frelst, en duft av liv til liv.

Paulus snakker her om røkelsens funksjon – og hvordan den fungerer – men i dette tilfelle som et bilde på hvordan vitnesbyrdet om levd liv funker. Kort sagt: Smoke your own shit. Eller nærere: Lev et ærlig liv og ta hensyn til de ringvirkninger ditt liv gir. Hvis jeg lever ærlig og oppriktig blir ringvirkningenen av mitt liv gode: som en vellukt. I motsatt fall hykler jeg: livet etterlater en dårlig lukt.

I Efeserne finner vi dette (Ef. 5: 2): Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud.
Her er det vellukt og ikke røkelse som er poenget. Igjen finner vi vellukt som et uttrykk for å leve slik at det ikke lukter vondt. Og; nei, jeg snakker ikke om at trening og svettelukt er dårlig. Det som menes er konsekvensene av hva jeg gjør skal være gode.

Har jeg svart på problemstillingen mitt enda? Nei. Vel, her kommer det.
Røkelse kan både ha dype religiøse funksjoner med forståelsen av at man faktisk innvier tid og sted for at Guds Ånd skal kunne være tilstede, eller det kan ha en mer ”sanse-funkjon” og en re-minder om at velduft er tegn på renhet i stedet for råttenskap.

Jeg bruker gjerne røkelse både i samlinger (som gudstjeneste) og hjemme. Særlig i jula. Slik lukt kan brukes til å fjerne annen dårlig lukt – eller faktisk være en sanse-opplevelse som fungerer som en huskelapp på at jeg har innviet mitt liv – og at råttenskap i mitt liv er noe jeg har og kan gi til Jesus hver dag.
Røkelse kan for meg være en re-minder om at mitt liv ikke er perfekt, men at jeg stadig kan få jobbe med issues vel vitende om at Gud ikke vil forkaste noen.

...som kirke er vår tidst mest brukte røkelse uansett den uimotståelige lukten av nykokt kaffe... En røkelse som er til behag for både Gud og mennesker.