31 desember 2006

Saddam er henrettet... en skam for menneskeheten!


Vi skriver søndag 31 januar - og nyheten har nådd de fleste av verdens hjørner: Saddam Hussein er død - tyrannen har endelig fått sin hevn.
Tilbake står vi i et vakuum - tyrannen er død ...og jeg tilater meg å spørre: å så da?

Henrettelse er under enhver situasjon en bestialsk ting som ikke har noe som helst med rettferdighet å gjøre. Bare ureflekterte barbarer og selverklærte guder kan hevde noe annet.

Vel har mange mennesker lidd under et vanskjøtet styre av denne tyrannen. Javisst har han mange liv på samvittigheten. Men det er da vitterlig ikke en hevn over Saddams liv å ta hans liv. Ikke er det spesiellt skremmende for andre verdens-tyranner at et tyrann blir tatt "rettferidig" av dage - etter en "rettferdig dom" avgitt av verdenssamfunnet.

Jeg vil ære alle de mennesker som har mistet sitt liv som følge av Saddams styre. Han brakte stor skam over seg selv, sitt navn, sin familie og sitt land ved å gjøre dette. Om det er ingen tvil.

Men hvilket menneske - overhode - kan sette seg i en "rettferdig domstol" og dømme et annet menneskets liv til ikke lengere å gjelde? Henrettelse er av det onde og den som mener å "rettferdig" dømme et annet menneske til ikke lengere å være verdt noe, eller i beste fall gi et døds-støt som følge av hevn, kan kun gjøres av et eller flere mennesker som gjør seg selv skyldig i samme udåd som den som dømmes har gjort.

Å dømme noen andre er å redusere sitt eget liv til heller å ikke være verdt noe. Liv kan altså gi og tas... og som krone på det hele: ved en "rettferdig dom"!?!

Jeg vil på det sterkeste beklage denne udåd som er gjort! Menneskeheten gjør seg skyldig i nok en stor synd. Skammelig!

Jammen må vi velge våre ledere med omhu! Hva som lengere er en rettferdig domstol kommer jeg i sterk tvil om. Jeg sørger.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg er for en gangs skyld helt enig med pastor Fred. For å sitere fredsministeren i vatikanet (er vel noe tilsvarende en amerikansk krigsminister...) -det er helt galt å straffe en forbrytelse med med en ny forbrytelse...

Registerer ellers at andre kirkeledere ( i tillegg til Fred) ikke har den samme kritiske holdningen til dødsstraff. Det skremmer meg!

Anonym sa...

sorry fred...

var ikke MENINGEN å glemme bursdagen din!
Tror bare all julematen gjør meg litt ignorerende for venners store dager...

Men når du kommer på besøk til Halden skal jeg gjøre det godt igjen med en noe godt å drikke, etter ditt eget ønske... :)

Gratulerer med dagen, litt på etterskudd... (men om du tar i betrakning gaven du fikk av meg i fjor, er det kanskje bedre at jeg glemmer dagen din...?)

Fred Habberstad sa...

Takk Roald - både for den ene og den andre kommentaren. Bursdag er noe man ikke kan noe for - og enda mindre huske alle man kjenner sin dag.

Når deg gjelder saken om henrettelsen av Saddam regner jeg med at når du skriver "Registrerer ellers at andre kirkeledere (i tillegg til Fred)..." at du heller mener "bortsett fra Fred"?

I allefall er jeg helt enig med Vatikanets fredsminister om noe skulle være i tvil...
;)

Håkon Sigland sa...

Hører på nyhetene i dag at George W. Bush synes henrettelsen av Saddam Hussein foregikk i "uverdige former". Som om den mannen har noe å skryte av i så måte - til syvende og sist er det han som er ansvarlig for systemet som skapte Abu Ghraib og Guantanamo, for ikke å nevne innskrenkningene i ytrings- og bevegelsesfriheten innført ved "Patriot Acts"... Joda, dobbeltmoralismen lenge leve!

Anonym sa...

Dødsstraff kan nok diskuteres i det vide og brede angående hvorvidt det er 'riktig' eller ikke. Det som er sikkert er at det er utrolig lett å ha en sterk, bombastisk mening i en slik sak. Sånn rent etisk og/eller filosofisk mener jeg. Jeg tipper at det blir brått vanskeligere når man har selv erfart ondskapen på kroppen og så skal mene noe. Ønsker for eksempel et voldtektsoffer lettere straff for voldtektsmenn? Bør et voldtektsoffer få bestemme den straffen? Hvem bør egentlig bestemme straffen? Ikke jeg ihvertfall.

Uansett, må forøvrig si jeg liker dårlig måten du argumenterer for dine synspunkt på idet du samtidig sier at enhver annen mening blir ikke bare hull i hodet, men nærmest som ugudelig og ond å regne. "Bare ureflekterte barbarer og selværklærte guder kan hevde noe annet". Snakker om selværklært sannhetsviter. Kjenner jeg blir en smule irritert og provosert over slik tale. Man må i det minste vise en viss åpenhet til forståelse selv om man skulle være fundamentalt imot et syn. Man kan jo kunne prøve å forstå, om ikke annet, hvorfor vi henrettet Quisling etter andre verdenskrig for eksempel. Uavhengig om man er for eller mot dødsstraff.
Nå har i det minste Irak fått løst denne saken slik de ønsket det. Kanskje det var en nødvendighet for Irak at han ble henrettet? Hvem vet? Vi kan være uenige, men må samtidig prøve å forstå at verden her flere synspunkt og standpunkt. Hadde vi likt om Irak hadde fortalt oss hvordan vi skulle håndtere våre kriminelle? Nei.

Gir deg rett til å ha en mening. Jeg har selv ingen sterk, klar mening på spørsmålet, for jeg synes det er et vanskelig et å ha et klart, universelt svar på. Men lot meg provosere over din tilsynelatende dømmende/fordømmende holdning overfor det motsatte syn.

Til slutt. Å dømme noen til døden for deres ugjerninger betyr ikke at man erklærer de for ingenting verd, men at konsekvensen for deres ugjerninger er følgende straff. Igjen; man erklærer IKKE mennesket for uten verd. Man viser at visse former for oppførsel har visse konsekvenser, som hver enkelt må stå til ansvar for. Hva straffen for en handling er blir jo da spørsmålet man er uenige om. Mennesket er uansett like mye verd, men er dømt blant mennesker til å betale for hva det har gjort.
Når det gjelder evigheten, overlater vi det til Gud å være dommer. Da er vi jo alle avhengig av nåden i Kristus Jesus.
Her i verden får vi streve etter å ha så rettferdige dommer som mulig. Men hvordan kan 6 milliarder bli enige om hva som er rettferdig?

Anonym sa...

Pastor Fred,
En ting er det å være uenig i dødsstraff, men at du virkelig sørger over Saddam er faktisk ganske drøyt.

Og det er vel neppe menneskeheten som her eventuelt har syndet. Ingen kan påta seg skyld for mer enn de har frihet til å bestemme. Det er forskjell på rettsvesenet i Irak og menneskeheten.

Akkurat som det er forskjell på dommen mot O3B landsmøtet i DNB og baptister generellt i hele verden.

Ellers er jeg enig i at alle bør velge sine ledere med omhu. Og da er det godt å vite at den demokratiske prosess i Irak neppe kan gi folket skylda for deres dårlige leder.

MVH Ragnhild